Eldre menn med prostatakreft får ikke lik behandling i Norge

Det viser en nasjonal studie om forskjeller i behandling av eldre pasienter (70 år eller eldre) med høy-risiko prostatakreft. Studien er gjennomført ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og UiT Norges arktiske universitet. 

Ulik behandling 

Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge og over 5000 menn blir diagnostisert hvert år. Primært er det eldre menn som rammes.  

Høy-risiko prostatakreft er en aggressiv krefttype. Norske retningslinjer anbefaler derfor behandling for pasienter med denne diagnosen, så lenge pasienten ikke er for gammel eller har for dårlig helse.  

— Studien viser at sjansen for å få behandling varierer ut fra pasientens bakgrunn. Inntekt, utdanning og hvor han bor i landet har betydning, forteller Elin M. Gustavsen, postdoktor ved SKDE og artikkelens førsteforfatter.

I Norge har alle har krav på likeverdige helsetjenester, uansett bakgrunn, hvor man bor eller hvor gammel man er. Dette er grunnleggende i norsk helsepolitikk.  

— Likevel har eldre menn med høy inntekt og utdanning større sannsynlighet for å få behandling for høy-risiko prostatakreft enn de med lav inntekt og utdanning, påpeker Gustavsen. 

For noen pasienter er behandlingen tøff å gjennomføre. Pasienter med god forståelse for egen helsesituasjon kan i møte med lege og helsevesen fremstå som mer tilbøyelige til å følge et krevende behandlingsopplegg. Annen forskning viser at pasienter med høy utdanning og inntekt ofte har større helsekunnskap og er bedre til å nyttiggjøre denne kunnskapen til sitt eget beste.

Ulik behandlingspraksis   

Sjansen for å få behandling for høy-risiko prostatakreft varierer også med bosted. Andelen eldre pasienter som får behandling er høyest på Vestlandet og lavest på Sørlandet. Variasjonen kan ikke forklares av forskjeller i pasientenes alder, sykelighet eller inntekts- og utdanningsnivå. 

Eldre menn med prostatakreft er ikke en ensartet gruppe når det gjelder helse. Særlig blant de med dårlig helsetilstand kan det være vanskelig for legene å vurdere om behandling vil være til nytte. Sykehusene kan ha ulik praksis (i pasientvurderingen) som fører til geografiske forskjeller i tilgang til behandling.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Det viktige samvalget 

Studien viser også at hvilken type behandling pasientene får, varierer med bosted. I Telemark blir flertallet av pasientene behandlet kirurgisk, mens nesten alle pasientene som er bosatt på Vestlandet mottar strålebehandling. 

Kirurgi og stråling er likestilte behandlinger for høy-risiko prostatakreft, men kan gi ulike plager i etterkant av behandlingen. Beslutning om behandling, og eventuelt
hvilken type behandling, bør derfor være et valg pasient og lege tar sammen.

Elin M. Gustavsen tror ikke at de geografiske forskjellene i valg av behandling reflekterer ulikhet i pasienters preferanser rundt om i landet.

— Forskjellene skyldes nok heller ulik praksis og hva klinikerne foretrekker. I Norge står likeverdig helsetjeneste til befolkningen høyt i helsepolitikken. De regionale helseforetakene har et sørge-for-ansvar: de skal sørge for at alle, uansett bakgrunn og hvor de bor, får et likeverdig helsetjenestetilbud. Likevel viser studien at dette ikke gjelder for eldre pasienter med høy-risiko prostatakreft. Slik bør det ikke være. Hver pasient, uansett bakgrunn, har rett til god og tilpasset behandling, sier hun. 

Studien er en del av Gustavsens ph.d.-avhandling. Hun disputerte 25. april i år. 

Du kan lese hele studien her.

Illustrasjon: SKDE