Hjerteinfarktpasienter bør få trombolysebehandling oftere

Det viser en studie på variasjon i behandling av blodpropp (reperfusjonsbehandling) for pasienter med alvorlig hjerteinfarkt i perioden 2015—2018. 

Studien viser at det er store geografiske forskjeller i behandlingen. Mens 81 prosent av hjerteinfarktpasientene i Oslo fikk reperfusjonsbehandling innen anbefalt tid, var det kun 13 prosent av pasientene i Finnmark som fikk det samme. 

Bak studien står stipendiat ved Senter for klinisk dokumentasjon Bård Uleberg og flere av hans kollegaer. De har benyttet data fra Norsk hjerteinfarktregister i sin forskning på variasjon i behandling, og studien ble publisert i British Medical Journal (BMJ) i 2024. 

Trombolyse eller PCI 

Fjerning av blodpropp i kransåre kan gjøres på to måter. Den ene metoden er en utblokking kalt perkutan koronar intervensjon (PCI) på et PCI-senter. Den andre er ved blodproppoppløsende medikament (trombolyse) som kan gjøres utenfor sykehus, for eksempel hjemme hos pasienten eller i en ambulanse.  

Uansett hvilken behandling som velges bør den gis innen anbefalt tid – som er 120 minutter ved PCI og 30 minutter ved trombolyse. 

– Det vi ser er at behandlingen av hjerteinfarkt i Norge generelt er veldig god, men at vi må lete etter muligheter for å bli enda bedre. Jeg forsker på gjenåpning av tett kransåre innen anbefalt tid. Dette er et område der vi i Norge kan bli enda bedre, sier Bård Uleberg. 

Kan behandle flere 

Uleberg er først og fremst interessert i hvorfor det er variasjon i behandlingskvalitet. 

– Vi visste på forhånd at det finnes veldig mye gode data i hjerteinfarktregisteret. Vi kunne se av publiserte tall på kvalitetsregistre.no og i en rapport på kvalitetsindikatorer utarbeidet av SKDE at det var store geografiske forskjeller i reperfusjonsbehandling ved hjerteinfarkt. I prosjektet mitt prøver jeg å forstå hvorfor det er geografisk variasjon og hva det betyr for pasientene.  

For å belyse hvilke variabler som har betydning for om pasientene får behandling til anbefalt tid, har Uleberg koblet data fra Norsk hjerteinfarktregister med data fra andre registre. 

– Vi har koblet kvalitetsregisterdata med data fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), Norsk pasientregister (NPR), Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå (SSB). Det ga oss mulighet til å se på andre dimensjoner rundt selve behandlingen for hjerteinfarkt, for eksempel tjenestebruk utover det som ligger i hjerteinfarktregisteret, inntekt og utdanning, forteller han. 

Studien viser at de store geografiske forskjellene først og fremst handler om lengden på reisetid til behandlingssted. Uleberg og kollegaer finner ingen eller kun små effekter av sosioøkonomi (utdanningsnivå, lønn etter skatt) eller kjønn. 

– Det jeg synes er mest oppsiktsvekkende er at 51prosent av pasientene hadde lengre enn en times reisevei til PCI-senter, men at kun 16 prosent av pasientene i Norge fikk trombolyse. Studien vår viser at det er et potensial for å behandle flere pasienter innen anbefalt tid ved å bruke trombolyse mer, særlig i spredtbygde områder. 

Ser mange fordeler 

Uleberg er utdannet sosiolog og er veldig fornøyd med å kunne bruke data fra et medisinsk kvalitetsregister i sin forskning. 

– Som sosiolog får jeg et mye bedre utgangspunkt for å forske på behandlingskvalitet ved hjerteinfarkt. Kvalitetsindikatorene er faglig forankret i registeret. Det vil si at fagmiljøet selv har fastsatt hva som er god behandlingskvalitet og det gir meg og andre som ikke har medisinfaglig bakgrunn et godt utgangspunkt for å kunne forske på variasjon i behandlingskvalitet og konsekvenser av både god og dårlig behandling, sier Uleberg. 

Han forteller videre om flere andre positive sider ved å bruke kvalitetsregisterdata i forskning. 

– Jeg får veldig god medisinfaglig hjelp på mitt prosjekt. Registerledelsen er med og støtter opp om forskninga. I tillegg gir kvalitetsregisterdata en veldig sikker pasientinklusjon – dataene er validerte, og det er høy dekningsgrad, påpeker Uleberg.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen