Kreftpasienter med psykiske lidelser faller oftere utenfor pakkeforløp
Kreftpasienter med historikk for rus- eller psykiske lidelser har økt risiko for å ikke bli inkludert i pakkeforløp, noe som kan føre til dårligere prognose.
Foto: Colourbox
Det viser en studie utført ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) som er publisert i BMC Public Health.
Studien viser at pasienter med historikk for psykiske lidelser eller rusproblemer har åtte prosent høyere risiko for å ikke bli inkludert i pakkeforløp sammenliknet med andre kreftpasienter. Høyest risiko hadde pasienter som var diagnostisert med psykose eller depresjon.
Studien omfatter over 65 000 norske kreftpasienter mellom 2015—2018, og har sett på de vanligste kreftformene i Norge, som kreft i lunger, bryst, prostata og fordøyelsesorganer.
Kreften oppdages for nært opp mot døden
Pasienter som tidligere har vært innlagt i psykiatrien kommer aller dårligst ut sammenliknet med andre kreftpasienter, viser studien. Disse pasientene hadde 38 prosent større risiko for å ikke bli inkludert i et pakkeforløp for kreft. For pasienter som hadde vært innlagt for psykose var risikoen hele 76 prosent.
Sammenlignet med andre pasienter som ikke ble inkludert i pakkeforløp, hadde pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer 34 prosent høyere risiko for at kreften først ble oppdaget nær døden.
– For krefttyper hvor symptomene kan dukke opp sent, for eksempel lungekreft, er risikoen for å falle utenfor pakkeforløp ekstra høy, forteller forsker i SKDE, Ina Heiberg. Hun er førsteforfatter på studien.
Taper flere leveår enn andre grupper
Konsekvensen av sen eller manglende inklusjon i et pakkeforløp, er at pasientene potensielt får dårligere prognose og høyere dødelighet for sin kreftsykdom.
Kreft er en av de vanligste dødsårsakene, også for personer med ruslidelser eller psykiske lidelser. Vi vet fra andre studier at kreftpasienter med rus- eller psykiske lidelser taper flere leveår til kreft enn den generelle befolkningen. Vi ser også at dette problemet er økende. Det er urovekkende
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
— Bekymringsverdig
Pakkeløp for kreft ble innført for å sikre pasientene raskere utredning og behandling, noe som potensielt gir bedre prognoser. Det er derfor et nasjonalt mål at 70 prosent av alle kreftpasienter skal bli inkludert i et pakkeforløp for kreftbehandling.
Det er kjent fra utenlandske studier at pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser kommer dårligere ut når det gjelder å komme tidsnok i et behandlingsløp.
— Vi hadde derfor grunn til å tro at det kom til å være en forskjell, og det var det. Det er bekymringsverdig at mange av disse pasientene kommer for sent til kreftbehandling, sier Heiberg.
En kombinasjon av årsaker
Det er flere mulige årsaker til at pasienten ikke kommer inn i et pakkeforløp. For eksempel overskyggende akutte problemstillinger knyttet til den psykiske lidelsen, manglende kompetanse om egen helse og manglende støtteapparat hos pasienten, samt stigma knyttet til denne type lidelser.
Funnene aktualiserer også behovet for bedre samhandling mellom psykisk helsevern, rusomsorg og somatisk helsetjeneste.
— Noen av kreftsymptomene pasienten har kan jo ligne på konsekvenser av psykiske lidelser. Vi bør derfor sørge for at det settes av mer tid til disse pasientene, og være obs på at de som har sammensatte lidelser kan ha vanskeligere for å gjenkjenne og kommunisere egne symptomer. Det må gjøres mer for denne pasientgruppen, slik at de får likeverdig tilgang til helsehjelp uavhengig av psykisk helse eller livssituasjon, mener Ina Heiberg.