Nye medisiner kan ha ført til færre øyeinjeksjoner

I aldersgruppen 50 år og eldre har antall injeksjonsbehandlinger i øyet økt kraftig de siste ti årene. Fra 2015 til 2024 økte antall injeksjonsbehandlinger per 1000 innbyggere fra 35 til 68.  

Nå viser nye tall fra oppdaterte helseatlas en nedgang i antall øyeinjeksjoner fra 2024 til 2025 (fra 68 til 66 per 1000 innbyggere). 

En mulig årsak til nedgangen kan være at helsevesenet de siste tre årene har tatt i bruk nye legemidler som virker over lengre tid. Når virketiden er lengre, trenger ikke pasientene å få injeksjonsbehandling i øyet like ofte. 

Nye legemidler 

De siste årene har behandlingspraksisen endret seg. Siden 2013 har bevacizumab (Avastin) og aflibercept (Eylea) vært de mest brukte legemidlene.  

Fra 2023 er imidlertid faricimab (Vabysmo) tatt i stadig mer bruk, og i 2025 ble en ny og høyere dosert variant av aflibercept introdusert. Begge legemidlene er utviklet for å ha lengre virketid, slik at pasientene kan få færre injeksjoner enn tidligere. 

Flere pasienter, færre injeksjoner 

Tall fra oppdaterte helseatlas viser at det har skjedd en endring fra 2024 til 2025: 

• Antall kontakter knyttet til øyeinjeksjonsbehandlinger gikk ned med om lag 800 

• Antall behandlede pasienter økte fra 23 500 til nær 25 000 

Med andre ord fikk flere pasienter behandling, men hver pasient fikk i gjennomsnitt færre injeksjoner enn tidligere. 

Dette kan tyde på at nye medisiner gjør at behandlingen virker lenger, slik at pasientene ikke trenger å komme til behandling like ofte. Samtidig er det for tidlig å være sikker. Først de neste årene vil vise om denne nedgangen bare var midlertidig, eller om den markerer starten på en varig trend som henger sammen med de nye legemidlene. 

Kan redusere ubehag og risiko for pasientene 

Seksjonsleder og professor ved Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Øystein Kalsnes Jørstad, har vært delaktig i å skrive diskusjonen i oppdaterte helseatlas. Han er optimistisk med tanke på hva tallene viser. 

— Siden injeksjonsbehandling av netthinnesykdommer ble tatt i bruk i 2006, har vi sett en jevn økning i både antall pasienter og antall injeksjoner gjennom snart 20 år. Fra 2024 til 2025 fortsatte antall pasienter å øke, samtidig som det var en liten nedgang i antall injeksjoner. Det betyr at pasientene i gjennomsnitt fikk færre injeksjoner enn tidligere, altså en lavere gjennomsnittlig behandlingsbyrde. Denne reduksjonen er assosiert med økende bruk av nye legemidler, forteller Øystein Kalsnes Jørstad.  

Han påpeker at færre injeksjoner vil kunne være positivt for pasientgruppen. 

— En lavere behandlingsbyrde for pasientgruppen kan redusere både ubehag og risiko for bivirkninger knyttet til injeksjonene, samtidig som pasientene og deres pårørende kan bruke mindre tid på oppfølging og sykehusbesøk, mener Jørstad. 

— Hva kan det bety for helsevesenet? 

 — Antall pasienter som mottar injeksjonsbehandling, fortsetter altså å øke. Hvis pasientene i gjennomsnitt trenger færre injeksjoner, kan helsevesenet få kapasitet til å behandle flere pasienter. De nye legemidlene vil imidlertid kunne øke medikamentkostnadene, og et viktig spørsmål er hvordan dette påvirker de totale behandlingskostnadene. 

Behov for nasjonale data 

— Hva tenker du som fagperson det er viktigst å følge med på i årene framover? 

 — Norge trenger nasjonale data for injeksjonsbehandling av netthinnesykdommer – ikke bare aktivitetstall, men også data om synsfunksjon og anatomisk respons hos pasientene. For å oppnå dette bør Norge etablere et nasjonalt kvalitetsregister for injeksjonsbehandling. Dette er ressurskrevende, men en felles elektronisk journalløsning for pasientgruppen vil kunne være til stor hjelp. Det er også viktig med gode helseøkonomiske analyser, forteller Øystein Kalsnes Jørstad. 

Tidligere skrevet: Foreløpig usikker gevinst av nye øyemedisiner