Et bidrag til at helsepersonell kan bruke mer tid på pasientrettet arbeid
Et viktig bidrag til å møte bemanningskrisen i helsevesenet er å sikre at ansatte ikke må bruke tid på oppgaver som kan automatiseres.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Perspektivmeldingen til regjeringen fra 2024 viser at vi vil trenge 180 000 nye stillinger i helsevesenet innen 2060. Ett bidrag er å automatisere oppgaver som i dag gjøres manuelt og som stjeler tid fra pasientrettet arbeid.
Hovedbudskapet i NOU 2023:4 "Tid for handling" er at Norges helse- og omsorgstjenester står overfor et stort behov for utdannet helsepersonell frem mot 2040, og at det er nødvendig å sikre at helsepersonell bruker mer tid på pasientrettet arbeid og mindre tid på administrativt arbeid.
Automatisert datafangst
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er helseregistre som samler strukturert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper. Hensikten er å forbedre kvaliteten på helsetjenestene ved å dokumentere behandlingsresultater og identifisere variasjoner i praksis.
Formålet er å bidra til at alle skal få bedre og mer likeverdige helsetjenester.
Helsepersonell bruker i dag mye tid på manuell registrering av data til kvalitetsregistre. Målet er å redusere helsepersonells tid til registrering i nasjonale medisinske kvalitetsregistre ved at medisinsk informasjon som registreres strukturert i elektronisk pasientjournal, fagsystem eller nasjonale helseregistre kan gjenbrukes i medisinske kvalitetsregistre.
Vi har satt som mål at innen utgangen av 2026 skal minst 20 prosent av de nasjonale kvalitetsregistrene motta hele eller deler av helseopplysningene uten manuell registrering, forteller Philip Skau, leder for Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF.
Et annet mål er at innen utgangen av 2026 skal minst tre kvalitetsregistre i hver av de fire helseregionene ha en vesentlig andel av helseopplysninger med datafangst direkte fra andre helseregistre eller elektronisk pasientjournal.
Krevende arbeid
SKDE har laget et rammeverk for arbeidet med automatisert datafangst. Rammeverket beskriver aktuelle datakilder, tekniske løsninger for integrasjon, organisering og finansiering. Gevinsten i dette arbeidet vil bli målt som redusert tid til manuell innregistrering.
Automatisert datafangst vil ikke bare frigjøre tid for helsepersonell, men også kunne heve kvaliteten på informasjonen vi henter inn

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Ny stilling i SKDE
For å gjøre datafangst til kvalitetsregistre mer effektiv, har SKDE opprettet en ny stilling som prosjektleder.
Dette er et krevende arbeid og krever god involvering av en rekke aktører og koordinering på tvers av de fire helseregionene og helseforvaltningen, sier Philip Skau.
- Vi ser etter en person som vil jobbe med et stort spenn av oppgaver, alt fra teknologi til journaldokumentasjon, jus og prosjektledelse. Jeg vil si at stillingen er like variert som den er viktig, sier Eva Stensland.