Stadig flere barn får hjelp for funksjonelle lidelser

Tallene kommer fram i det nye Helseatlas barn som er utarbeidet og publisert av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). 

Her er noen av hovedfunnene om funksjonelle lidelser:  

• Det er flere barn som har polikliniske konsultasjoner på grunn av funksjonelle lidelser. Det har økt fra 18 000 til 22 000 barn i perioden 2017—2024. Økningen var størst i 2021 og 2022.  

• Barn med funksjonelle lidelser har mye oppfølging i helsetjenesten, både hos fastlegen, hos barneleger og i barne- og ungdomspsykiatrien. 

• Det er flere jenter enn gutter som har funksjonelle lidelser. Fram til 12-årsalderen er det omtrent like mange gutter og jenter som har polikliniske konsultasjoner. Fra 13-årsalderen endrer dette seg: Antallet gutter som får slike konsultasjoner går markant ned, mens antallet jenter øker betydelig. 

Ingen egen diagnose for funksjonelle lidelser 

Funksjonelle lidelser er en paraplybetegnelse som dekker ulike kroppslige symptomer.  

Per i dag er det ikke egne diagnoser for funksjonelle lidelser som fullt og helt fanger opp denne pasientgruppen. Legene bruker derfor diagnoser som uspesifiserte magesmerter, forstoppelse, hodepine, uvelhet og tretthet.

— Vi barneleger er svært takknemlige for at Barnehelseatlaset her forsøker å tallfeste noe vi ser er en svært stor gruppe av pasienter i norske barne- og ungdomsavdelinger. Vi har dessverre ikke egne diagnosekoder for funksjonelle plager, og da blir vi nødt til å bruke en tilnærming gjennom uspesifikke symptomdiagnoser, med de svakheter det medfører. Vi vet også at mange med funksjonelle plager også finnes i gruppen med mer spesifikke diagnoser, spesielt der de får funksjonelle tilleggsplager til en medisinsk grunntilstand. For eksempel funksjonelle pusteplager i tillegg til astma, eller funksjonelle mageplager på toppen av en grunnsykdom som cøliaki eller inflammatorisk tarmsykdom. Vi tenker derfor at dette blir et greit estimat på antallet, og mistenker at det reelle antallet nok er større, forteller Hege Kristiansen, leder i Norsk barnelegeforening og overlege ved Barne- og ungdomsavdelinga, Helse Førde.

Foto: David Zadig

Dypt menneskelige plager 

Barnelege Hans Petter Fundingsrud, kjent fra filmen og TV-serien “Uten synlige tegn”, forklarer at funksjonelle plager er dypt menneskelige. Det er slik kroppen vår reagerer når vi blir utsatt for belastninger: 

— Cirka 10—30 prosent av barn og unge i en befolkning kan oppleve å ha symptomer som ikke skyldes en definert somatisk sykdom. Jenter blir oftere rammet enn gutter. Funksjonelle plager synes å øke på gjennom ungdomsårene og det er en klar sammenheng av forekomst mellom angst/depresjon og slike kroppslige plager. Funksjonelle tilstander har i tillegg en tendens til å hope seg opp i familier, sier Fundingsrud. 

Ofte er plagene et resultat av summen av hverdagsbelastninger: for lite søvn, for lite fysisk aktivitet, for dårlig mat eller drikke, men også belastninger som sosialt stress (mobbing eller utestenging på skolen, vansker i familien), sykdom eller skade hos seg selv eller i nær familie. Sjeldnere kan det være utrykk for alvorligere livshendelser som tap av en nærstående, vold eller overgrep. 

Ønsker spesifikke diagnosekoder og bedre behandlingstilbud 

Helseatlas barn viser at mange barn med funksjonelle lidelser følges både i somatikken og i psykisk helsevern. 

— Det at mange barn følges parallelt i somatisk og psykisk helsevern ser vi også i klinikken. Dette er ofte barn med mange belastninger. Den observerte økningen etter pandemien er en god illustrasjon på dette - da falt mange barn ut av rutinene, mange av de helsefremmende aktivitetene ble borte, og det var vanskelig å komme tilbake både til skole og sosialt liv for mange barn og unge etter pandemien, sier Hege Kristiansen. 

Både hun og Hans Petter Fundingsrud er samstemte i hva de ønsker seg framover: 

— Vi ønsker oss spesifikke diagnosekoder og bedre behandlingstilbud til disse barna og ungdommene. Plagene medfører store funksjonstap i form av skolefravær og manglende deltakelse i sosialt liv med venner og familie. For å bli friske trenger de målrettet behandling raskt, og helst før skolefraværet blir for stort. Da er det lettere å komme tilbake i funksjon. Vi håper at mer kunnskap om tilstandene og ungdommene via Barnehelseatlaset også vil gi et bedre behandlingstilbud.   

Les mer i SKDEs Helseatlas barn.

Se også: Barn får ikke et likeverdige helsetjenester i spesialisthelsetjenesten

Her finner du andre nyheter fra SKDE.