Forskningsprosjekt - KlinReg
Hoftebrudd i Norge – Ulikhet i behandling og utfall
Det skjer nærmere 9000 hoftebrudd per år i Norge, tilsvarende ett brudd hver time. Antallet hoftebrudd vil øke betraktelig frem mot år 2050 selv om man klarer å redusere forekomsten ved god forebyggende behandling på grunn av demografiske endringer
Om prosjektet
De nær 9000 pasientene som årlig rammes av hoftebrudd påvirker deres livskvalitet og funksjonsnivå. Vi vet at det er geografisk ulikhet i behandlingen pasientene får. Ved økt adekvat bruddforebyggende osteoporosebehandling vil man kunne redusere belastning for pasienter og samfunn betydelig. Inntil 40% reduksjon i hoftebrudd kan oppnås med adekvat profylakse. Prosjektet vil og bidra til å avklare behandlingsvalg for en betydelig undergruppe av hoftebruddpasienter. Siden over 40% av pasientene er i behov av kommunale helse- og omsorgstjenester i forløpet etter hoftebruddet, vil bedre behandlingsresultater for pasientene kunne redusere belastning for kommunene.
Med et økende antall eldre i fremtiden, et økt antall hoftebrudd, og med færre tilgjengelige ansatte i helsetjenesten (Regjeringens perspektivmelding 2024), er det viktig å optimalisere tjenestene for pasientene for å kunne ha en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden. Bedre datakilder med mer differensierte livskvalitetsmål og personentydige data fra den kommunale helsetjenesten kan bidra til å svare på dette. Prosjektet vil svare ut HODs oppfordring om forskningsbasert kartlegging av variasjon slik at beslutningstakere og fagmiljøene kan «levere» likeverdige tjenester.
Formål med prosjektet
Målet med forskningsprosjektet var å belyse variasjon i behandling og utfall etter hoftebrudd i Norge, kartlegge forklaringer på og konsekvensene av variasjon, vurdere risikofaktorer for død etter hoftebrudd og deres relative betydning. I tillegg ønsket man å vurdere overlevelsesmønsteret og estimere varigheten av overdødelighet etter hoftebrudd.
Å fremskaffe kunnskap som kan forklare geografisk variasjon i spesialisthelsetjenesten og gi kunnskapsgrunnlag for å redusere denne.
Vi bruker følgende datakilder: Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, medisinske kvalitetsregistre (Nasjonalt hoftebruddregister), Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå.
Forskningspørsmål
- Er det geografisk og uberettiget variasjon i behandlingen av hoftebrudd i Norge sett i lys av nasjonale og internasjonale retningslinjer?
- Er det geografisk variasjon i overlevelse etter hoftebrudd?
- Hvilke pasient- og kontekstuelle faktorer påvirker overlevelsesfunksjonen?
- Paper I: Kjaervik, C., Stensland, E., Byhring, H.S., Gjertsen, J.-E., Dybvik, E. & Soereide, O. (2020). Hip fracture treatment in Norway deviation from evidence-based treatment guidelines: data from the Norwegian Hip Fracture Register, 2014 to 2018. Bone & Joint Open, 1(10), 644-653
- Paper II: Kjaervik, C., Gjertsen, J.-E., Engeseter, L., Stensland, E., Dybvik, E. & Soereide, O. (2021). Waiting time for hip fracture surgery: hospital variation, causes, and effects on postoperative mortality: data on 37,708 reported operations to the Norwegian Hip Fracture Register from 2014 to 2018. Bone & Joint Open, 2(9), 710-720.
- Paper III: Kjaervik, C., Gjertsen, J.-E., Stensland, E., Saltyte-Benth, J. & Soereide, O. (2022). Modifiable and non-modifiable risk factors in hip fracture mortality in Norway, 2014 to 2018 - a linked multiregistry study. The Bone & Joint Journal, 104-B(7), 884-893.
- Hip fractures in Norway – Inequity in treatment and outcomes
- Patient-reported outcome measures in hip fracture patients
Prosjektdeltakere
-
Cato Kjærvik
Prosjektleder
Ph.d.-kandidat
-
Barthold Vonen
Hovedveileder
Professor, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet.
-
Eva Stensland
Biveileder
Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet.
-
Odd Søreide
Biveileder
Professor emeritus