Hva bestemmer om og hvor pasienten skal opereres i ryggen, og hva betyr valget for pasienten?

Om prosjektet

Korsryggsmerter er viktigste årsak til ikke-dødelig helsetap (years lived with disability, YLD). Rygglidelser er årsak til nær 10 % av legemeldt sykefravær, og uførediagnose hos nær 11 % av uføretrygdede. Spondylose betegner kronisk degenerative forandringer i ryggvirvler, fasettledd og mellomvirvelskiver. Den kan anses som grunnlidelsen som disponerer for tilstander som kan være aktuelle for kirurgisk behandling, som lumbal skiveprolaps hos yngre, eller spinal stenose hos eldre. Begge disse tilstandene vil inkluderes og undersøkes i dette prosjektet. Pasientpopulasjonen kjennetegnes av redusert livskvalitet og økt skrøpelighet, særlig hos de eldre.

Det har vært en betydelig økning av ryggkirurgi de siste 20 årene. I Norge økte behandlingsraten for offentlig finansiert ryggkirurgi i perioden 1999 til 2013 fra 78 til 120 operasjoner per 100 000 innbyggere per år, og i overkant av 7 400 operasjoner for degenerative rygglidelser ble utført i Norge i 2021. I perioden 2014-2018 var raten for kirurgisk behandling av degenerative rygglidelser lavere for bosatte i Helse Nord (91 %) sammenlignet med landsgjennomsnittet. Også andelen av pasienter som ble operert i eget boområde var signifikant lavere i Helse Nord (77 % i 2014-2018) enn i resten av landet.

Prosjektets formål

Lang ventetid til behandling er en av hovedutfordringene spesialisthelsetjenesten i dag står overfor. Ventetiden kan være økt som følge av feil indikasjonsstilling. Dersom det forekommer for liberal indikasjonsstilling til ryggkirurgi, kan dette ha flere negative konsekvenser. Pasienter operert med mangelfull indikasjon vil risikere dårligere behandlingsresultat og flere pasienter i ventelistene vil øke 
ventetiden. Dersom et beslutningsverktøy basert på kunstig intelligens kan bidra til bedre seleksjon, vil dette kunne spare lidelse både hos pasienter som ikke blir operert med mangelfull indikasjon og hos pasienter som opereres på riktig indikasjon med mindre ventetid. Denne slankingen av ventelistene kan gi helsegevinst og betydelige direkte og indirekte kostnadsinnsparinger, eksempelvis gjennom kortere sykefravær før operasjon og mindre behov for kommunale tjenester ved bedre utfall, og dermed bedre forutsetninger for å bo lengre i eget hjem, som er et definert mål av Regjeringen. 

En annen utfordring i helsesektoren er rekruttering. Med eldrebølgen for døra vil det være behov for intelligente løsninger som legger til rette for å behandle flere pasienter med færre helsepersonell. KI-baserte beslutningsverktøy kan i så måte bidra til å oppnå en bærekraftig helsetjeneste.I takt med kortere ventetid forventes færre pasientreiser ifm. valg av behandlingssted. En ønsket bieffekt vil være en senkning i klimagassutslipp og mindre belastning av klima og miljø. Vi ser vår 
studie i takt med tidsånden hvor økt fokus rettes mot klima, miljø og bærekraft. 
Kunnskap om hva som påvirker pasientenes valg av behandlingssted generelt og i undergrupper er sentralt for å kunne planlegge behandlingstilbud. Man antar at ventetid er en betydningsfull faktor, og hvilke konsekvenser dette har for pasientene er viktig for å kunne vurdere hvor mye utjevning av ventetid bør prioriteres. Vi ønsker å bringe frem et sterkt pasientperspektiv i vår studie, og vil benytte 
PROMs og sykefravær som mål på behandlingsresultat. 

Vår studie vil bl.a. belyse tilgjengelighet av kirurgisk behandling ved degenerativ rygglidelse hos eldre, og i så måte kunne bidra i en helsepolitisk debatt om eldresatsing. Forskningsdeltakerne har sterk klinisk forankring, noe som gir faglig nærhet til forskningsresultatene. Dette kan igjen øke lokalt initiativ til og oppslutning om forbedringsprosesser i oppfølgingen av nasjonal helsepolitikk. Forskningsgruppen har også deltakere som er faglige og administrative ledere 
med stort nettverk mot regional og nasjonal helseadministrasjon. Dette skal brukes aktivt for å formidle funn til ledere i helsetjenesten for å bidra til å redusere ulikheter.

Forskningsspørsmål

Delprosjekt 1

Bruk av beslutningsstøtte basert på en kunstig intelligensmodell med data fra kvalitetsregister. En pilotstudie med kvantitativ og kvalitativ metode ved de ryggkirurgiske miljøene i Helse Nord.

1. Er beslutningsstøtte og tilhørende arbeidsflyt akseptabel for deltagende kirurger og pasienter?
2. Er det forskjell i pasientmålt utfall 12 måneder etter operasjonen, sammenlignet mellom deltakere og ikke-deltakere

Delprosjekt 2

Nasjonal registerbasert observasjonsstudie:

1. Finnes det aldersavhengig ventetidsvariasjon ved kirurgi for degenerative rygglidelser i Norge, og hva betyr det for pasienten?
2. Hva predikerer feilslått behandling hos eldre pasienter ved operasjon for degenerativ rygglidelse ved norske sykehus?