Uberettiget variasjon i bruk av helsetjenester

Om prosjektet

Det overordnede tema for denne avhandlingen var geografisk og sosioøkonomisk variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester. I avhandlingen ble tre forskjellige typer helsetjenester studert. I analysene ble det benyttet komplette populasjonsdata på individnivå, med høy grad av kompletthet og høy kvalitet, fra nasjonale registre (Norsk Pasient Register, Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå).

Forskningsspørsmål

De overordnede målsettingene i avhandlingen var å: 

1. utforske geografisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge
2. utforske sosioøkonomisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge
3. undersøke hvorvidt geografisk variasjon i forbruk av disse helsetjenestene kunne forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status

I artikkel I ble sykehusinnleggelser for barn i alderen 1-16 år studert. I artikkel II ble pakkeforløp for kreft for lunge-, colorectal-, prostata- og brystkreft studert, og det ble fokusert på to forskjellige populasjoner; i) andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen, og ii) andelen kreftpasienter som ble inkludert i pakkeforløp. I artikkel III ble atrieflimmerpasienter og andelen som ble behandlet med ablasjon studert.

Betydelig geografisk og sosioøkonomisk variasjon ble funnet, og den geografiske variasjonen kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status mellom de geografiske områdene. Barn med foreldre med lavt utdanningsnivå hadde størst sannsynlighet for å bli innlagt og flest innleggelser pr barn, og samtidig de minst alvorlige innleggelsene. Kreftpasienter i den høyeste inntektsgruppen hadde størst sannsynlighet for å bli inkludert i pakkeforløp, mens for andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen ble det ikke funnet noen systematiske forskjeller mellom inntekts- og utdanningsgruppene. Atrieflimmerpasienter med høy utdanning og/eller høy inntekt ble oftere behandlet med ablasjon, og utdanningseffekten var sterkere med økende alder.​

Variasjonen som er dokumentert i denne avhandlingen utfordrer oppfattelsen om at helsetilbudet og medisinsk praksis i Norge er rasjonell og evidensbasert. Kapasitetsforskjeller kan antagelig forklare deler av den geografiske variasjonen, og forskjeller i behov kan antagelig forklare noe av den sosioøkonomiske variasjonen. For å forstå årsakene til variasjon må man også studere hva som ligger bak kliniske beslutninger, dvs. både pasientenes og legenes preferanser, samt lokale tradisjoner og klinisk praksis.