Geografisk variasjon i kreftbehandling av eldre

Om prosjektet:

Risikoen for å utvikle kreft øker med alderen. Den sterke økningen i antall nye krefttilfeller som forventes fremover, vil særlig skje blant de eldre som følge av en aldrende befolkning i Norge. Vel 17.600 personer > 70 år ble diagnostisert med kreft i 2018, mens det er anslått at antallet nye tilfeller i denne aldersgruppen vil overstige 25.000 i 2030. Det forventes også en stor økning i antall pasienter som lever med kreftsykdom og som vil ha betydelige behov for helse- og omsorgstjenester etter gjennomgått kreftbehandling. Det vil stille krav til kapasitet og kvalitet både i spesialist- og primærhelsetjenesten, til samarbeidet mellom tjenestenivåene og til pårørende som omsorgspersoner.

Store forskjeller i helsetilstand blant eldre kreftpasienter krever individuell tilpasning av kreftbehandlingen. Eldre pasienter kan ha sårbarhetsfaktorer som reduserer toleransen for kreftbehandling, og som har betydning for behandlingsvalg og oppfølging. Komorbiditet, medikamentbruk, funksjonsnivå, kognitiv funksjon, sosialt nettverk og behandlingsmål er blant faktorene som bør vurderes ved kreftbehandling av eldre. Eldre kreftpasienter har dessuten vært sterkt underrepresentert i onkologiske studier. De som inkluderes, er ofte de med godt funksjonsnivå og lite komorbiditet. Evidensbasert kunnskap om behandlingsvalg for eldre kreftpasienter er derfor mangelfull. En mulig konsekvens er at variasjon i klinisk praksis med risiko for under- og overbehandling, i større grad rammer eldre enn yngre kreftpasienter. 

Likeverdig kreftbehandling betyr at alder alene ikke kan være et kriterium for tilgang til kreftbehandling av god kvalitet. Likevel synes det som om eldre kreftpasienter både er utsatt for underbehandling ved at de basert på kronologisk alder ikke får tilgang til riktig og effektiv behandling, men også overbehandling når det ikke tas tilstrekkelig hensyn til skrøpelighet. Forekomsten av skrøpelighet og komorbiditet er høy blant eldre pasienter med kreft. Skrøpelighet er en klinisk tilstand som karakteriseres av økt sårbarhet når pasienten utsettes for stressorer som kjemoterapi og kirurgi. For å fange opp pasienter med økt risiko for komplikasjoner, sykehusinnleggelser og kortere forventet levetid, er en bred geriatrisk vurdering av eldre kreftpasienter anbefalt.

Prosjektets formål

Dette prosjektet gir mulighet for å avdekke om geografisk variasjon henger sammen med ulik sykelighet blant pasientene i de ulike opptaksområdene, om pasientens eller familiens sosioøkonomi eller reisevei til behandling har innvirkning, eller om geografiske forskjeller i strukturelle forhold som organisering av tjenestetilbud fører til variasjon i bruk. Resultater fra prosjektet kan dermed gi bedre innsikt i hvilke faktorer som kan gi uønsket variasjon i kreftbehandling.  

Forskningsspørsmål

1. Er det geografisk variasjon i bruk av mini-invasiv kirurgi, adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling til eldre pasienter? Samsvarer bruken av adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling med faglig anerkjente retningslinjer? 
2. Hvilke faktorer på pasient-, familie-, kommune- og foretaksnivå bidrar til å forklare variasjon i bruk av mini-invasiv kirurgi, adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling til eldre pasienter? Er det sosioøkonomisk variasjon, forskjeller i tilbud eller andre systematiske forskjeller som indikerer uberettiget variasjon?
3. Hvilke forklaringer gir nordnorske leger innen onkologi og geriatri på geografisk og/eller sosioøkonomisk variasjon i bruk av mini-invasiv kirurgi, adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling til eldre kreftpasienter? Hvordan vurderer legene forskningsfunnene opp mot berettiget og uberettiget variasjon? Hvilke forklaringer gir brukerutvalgene ved nordnorske helseforetak på geografisk og/eller sosioøkonomisk variasjon i behandling av eldre kreftpasienter, og hvordan vurderer de forskningsfunnene opp mot berettiget og uberettiget variasjon?