Riktigere bruk av helsetjenester

Det meste som gjøres i helsevesenet er viktig og riktig. Likevel rapporterer OECD* at en del undersøkelser og behandlinger gir liten eller ingen nytte, og i noen tilfeller kan de være belastende eller skadelige for pasientene.

Det er også store forskjeller mellom sykehus og helseregioner i hvordan ulike undersøkelser og behandlinger brukes. Målet med dette arbeidet er å bidra til mer lik behandling uansett hvor i landet pasienten bor.

Når helsepersonell, tid og utstyr brukes på undersøkelser eller behandlinger som ikke er nødvendige, går det samtidig utover andre områder i helsetjenesten. Tilgangen på helsepersonell er allerede presset, og behovet vil øke i årene framover. Derfor er det viktig å prioritere tiltak som har dokumentert effekt og gir størst mulig nytte for pasientene.

*Organisation for Economic Co-operation and Development

Oppdraget er organisert med det interregionale fagdirektørmøtet som styringsgruppe og prosesseier, og en nasjonal operativ gruppe for revurdering (NOR) som foreslår aktuelle fagområder. Disse foreslås ut fra følgende kriterier:

• Risiko for pasient
• Volum og geografisk variasjon
• Ressursbruk

For å lykkes er det viktig at fagmiljøene deltar aktivt i arbeidet, og det opprettes egne faggrupper innen områdene som skal vurderes. Gruppen består av spesialister fra alle helseregionene og andre relevante fagmiljøer (avtalespesialister, fastleger og andre profesjoner). De skal vurdere forskning, erfaring og dagens praksis og foreslå:

• mål og tiltak som skal bidra til riktigere bruk av helsetjenester
• hvilke undersøkelser og behandlinger som bør brukes mer eller mindre
• hvilke pasienter som har størst nytte av dem
• hvordan sykehusene kan endre praksis på en trygg måte

Arbeidet følges opp både av fagmiljøene og ledelsen i helseforetakene, slik at tiltakene faktisk blir gjennomført.

Skulderkirurgi  

Illustrasjon: Shutterstock

Skuldersmerter er vanlig og og kan ramme mange i løpet av livet. Noen får diagnoser som impingementsyndrom eller rifter i sener rundt skulderen. Behandlingen kan være trening og fysioterapi, eller kirurgi.

Forskning viser at mange pasienter får like god effekt av trening og oppfølging som av operasjon. Samtidig innebærer kirurgi en risiko for komplikasjoner og medfører økt ressursbruk.

Derfor har administrerende direktører i de fire regionale helseforetakene (Beslutningsforum) besluttet at enkelte typer skulderoperasjoner som hovedregel ikke skal brukes ved disse tilstandene. Selv om antallet operasjoner har gått ned de siste årene, er det fortsatt store forskjeller mellom regionene.

Målet var å redusere unødvendige skulderoperasjoner og sikre at pasientene får den behandlingen som gir best nytte.

Status:

Er gjennomført og tiltak er besluttet, se følgebrev og rapport.

Gastroskopi hos personer under 45 år 

Illustrasjon: Shutterstock

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserør og magesekk med et kamera som føres ned gjennom munnen. Undersøkelsen er nyttig ved mistanke om alvorlig sykdom, men kan oppleves ubehagelig for pasienten.

I Norge utføres det svært mange gastroskopier hvert år. Hos yngre personer er risikoen for alvorlig sykdom ofte lavere enn hos eldre. Målet var å vurdere hvilke av undersøkelsene hos personer under 45 år som kan unngås.

Status:

Er gjennomført og tiltak er besluttet, se følgebrev og rapport.

Undersøkelse av hjertets blodårer

Illustrasjon: Shutterstock

Ved mistanke om trange blodårer i hjertet brukes ofte en undersøkelse der et tynt rør føres inn i blodårene for å ta røntgenbilder (angiografi). Denne undersøkelsen kan være nødvendig, men innebærer også en viss risiko.

For mange pasienter med stabil hjertesykdom finnes det nå et enklere alternativ: CT-undersøkelse av hjertet. Denne metoden er mindre belastende for pasienten og kan i mange tilfeller gi den informasjonen legene trenger.

Både norske og europeiske fagmiljøer anbefaler økt bruk av slike CT-undersøkelser for utvalgte pasienter. Målet var å redusere behovet for mer invasive prosedyrer når det er trygt og faglig forsvarlig.

Status:

Er gjennomført og tiltak er besluttet, se følgebrev og rapport.

Arbeids-EKG

Illustrasjon: Copilot

Arbeids-EKG er en undersøkelse der hjertet overvåkes mens pasienten sykler eller går på tredemølle. Undersøkelsen brukes blant annet for å vurdere hjerterytme og fysisk kapasitet.

Bruken av arbeids-EKG har gått ned de siste årene, særlig ved utredning av brystsmerter. Likevel brukes undersøkelsen fortsatt mye, og det er store forskjeller mellom regionene.

Europeiske retningslinjer anbefaler at arbeids-EKG ikke lenger brukes som standard ved mistanke om enkelte typer hjertesykdom. Undersøkelsen har fortsatt verdi i andre sammenhenger, og målet er derfor å bruke den mer målrettet.

Status:

Er igangsatt og faggruppens arbeid forventes ferdigstilt innen juni 2026.

Fjerning av mandler (tonsillektomi)

Illustrasjon: Copilot

Fjerning av mandlene er en vanlig operasjon hos både barn og voksne. Inngrepet kan være aktuelt ved hyppige infeksjoner eller pustevansker.

Samtidig kan operasjonen føre til smerter og blødninger, og noen pasienter må legges inn på sykehus igjen etter inngrepet. Det er også store forskjeller i hvor ofte operasjonen utføres i ulike deler av landet.

Målet er å sikre at operasjonen brukes for de pasientene som har størst nytte av den, og å redusere unødvendige inngrep.

Status:

Er igangsatt og faggruppens arbeid forventes ferdigstilt innen juni 2026.

Her kommer en egen oversikt over rapporter, tiltak og resultater etter hvert som arbeidet utvikler seg.  

• ADHD
• Inngrep på livmor