Interregionalt klinisk dashbord

I dashbordet gjør man som bruker en rekke valg. Brukerens valg er markert med mørk blå utheving av bokser og symboler.

Hvilket område (Somatikk, Psyksisk helsevern, Lab og radiologi eller Nødvendige helsetjenester) man ønsker statistikk for velges i venstremargen. Det valte området markeres med mørk blå utheving.

Innenfor områdene er det statistikk på underområder (for området Somatikk er underområdene: Poliklinikk, Akuttinnleggelser, Fokusområder og Prosedyrerelaterte). Hvilket underområde man ønsker statistikk for velges i arkfanene øverst i dashbordet. Det valte underområdet markeres med mørk blå utheving.

Valg av opptaksområde:

Her velger man de opptaksområdene man ønsker statistikk for. Opptaksområder kan velges på de tre nivåene: RHF-områder, HF-områder og sykehusområder. Norge vises alltid. Antall valgte opptaksområder vil stå i valgknappen.

Valg av år:

Her velges det året man ønsker statistikk for. Valget markeres med mørk blå utheving.

Valg av periode:

Her velges perioden man ønsker statistikk for: 1.tertial, 2.tertial eller for hele året samlet. Den valte perioden markeres med mørk blå utheving.

Andre valg:

Avhengig av hva man ser på har man også andre valg, som Inklusive/Eksklusive avtalespesialister, Innlagte/Liggedøgn, Kostnad/Volum osv. Valget markeres med mørk blå utheving.

Valg av utvalg:

Hvilket utvalg man ønsker statistikk for velges i høyremenyen. Høyremenyen kan være en lang liste og det kan være nødvendig å scrolle. Det valte utvalget markeres med mørk blå avkryssing, og figurteksten endres tilsvarende.

Illustrasjoner

Statistikken i dashbordet kan fremstilles på forskjellige måter; som Tabell, Søylediagram, Tidslinje og for noen underområder som Pasientstrømmer. Valg av illustrasjon gjøres ved å velge ett av de fire symbolene nede til venstre i dashbordet. Valget markeres med mørk blå utheving.

Tabell, søylediagram og pasientstrømmer vises for for det valgte året og den valgte perioden, mens tidslinje vises for alle årene statistikken i dashbordet gjelder for. 

I søylediagrammene brukes en blå-skala for å skille mellom nivåene på opptaksområdene, hvor søyle for Norge er lys blå, søyler for opptaksområder på RHF-nivå er litt mørkere, søyler for opptaksområder på HF-nivå er mørk blå og søyler for opptaksområder på sykehus-nivå er enda mørkere blå.

Statistikken er laget med utgangspunkt i datagrunnlagene NPR – Somatisk spesialisthelsetjeneste (NPR-SOM) og NPR – Avtalespesialister i somatisk spesialisthelsetjeneste (NPR-AvtaleSOM). Grunnlagene inneholder informasjon om pasienter og den helsehjelpen de har mottatt gjennom den offentlige spesialisthelsetjenesten. Privat- og forsikringsfinansierte tjenester inngår ikke. 

Datagrunnlaget dekker helsehjelp i den offentlige spesialisthelsetjenesten, det vil si 

• Avtalespesialister innen somatiske fagområder
• Somatiske sykehus og avdelinger ved offentlige helseforetak
• Somatiske avdelinger i offentlig finansierte private institusjoner i spesialisthelsetjenesten (inkludert fristbruddleverandører)
• Private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten 

Statistikken for Psykisk helsevern voksne (VOP) er laget med utgangspunkt i datagrunnlagene NPR-Psykisk helsevern for voksne (NPR-PHV) og NPR – Avtalespesialister i psykisk helsevern (NPR-AvtalePHV). Grunnlagene inneholder informasjon om pasienter og den helsehjelpen de har mottatt i voksenpsykiatriske avdelinger og poliklinikker i offentlige helseforetak, i private institusjoner i psykisk helsevern og hos avtalespesialister med spesialistutdanning innen psykologi eller psykiatri.

Helsehjelp som er gitt til voksne med psykiske lidelser i barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger, i somatiske avdelinger eller i avdelinger for spesialisert behandling av rus- og avhengighetslidelser inngår ikke i grunnlaget for statistikken for VOP.

Statistikken for Psykisk helsevern barn (PHBU) er laget med utgangspunkt i datagrunnlaget NPR – Psykisk helsevern for barn og unge (NPR-PHBU). Dette grunnlaget inneholder informasjon om pasienter og den helsehjelpen de har mottatt i barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og poliklinikker i offentlige helseforetak og i private institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge.

Helsehjelp som er gitt til barn og ungdom med psykiske lidelser hos private avtalespesialister, i voksenpsykiatriske avdelinger, i somatiske avdelinger eller i avdelinger for spesialisert behandling av rus- og avhengighetslidelser inngår ikke i grunnlaget for statistikken for PHBU.

Statistikken for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er laget med utgangspunkt i datagrunnlaget NPR-tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NPR-TSB). Dette grunnlaget inneholder informasjon om pasienter og den helsehjelpen de har mottatt i avdelinger og poliklinikker for spesialisert behandling av rus- og avhengighetslidelser ved offentlige helseforetak og i offentlig finansierte private rusinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten.

Helsehjelp som er gitt til ungdom og voksne med rus- og avhengighetslidelser i psykisk helsevern, i somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten eller hos avtalespesialister, inngår ikke i grunnlaget for statistikken for TSB.

Privat- og forsikringsfinansierte tjenester inngår ikke i statistikken, verken for VOP, PHBU eller TSB.

Aggregerte datafiler fra NPR for analyser og styringsinformasjon publiseres på FHI sine hjemmesider (https://www.fhi.no/he/npr/styringsdata-for-rhf/).

Årlige ventelistedata er brukt for å beregne ventetider og antall nyhenviste. Derfor vil tertial-statistikken for ventetider og nyhenviste først bli oppdatert når de årlige ventelistedatene blir publisert.

Disse filene inneholder ikke informasjon om kjønn, og alder er definert i aldersgrupper (0-9 år, 10-19 år, 20-39 år, 40-59 år, 60-69 år, 70-79 år og 80 +). Ratene for antall nyhenviste er derfor kun aldersjusterte rater.

På grunn av aldersgruppeinndelingen i ventelistedata kan det være at utvalgene ikke samsvarer i forhold til alder. For eksempel er ratene for polikliniske konsultasjoner for Barnesykdommer beregnet for barn i alderen 0-17 år, mens ratene for nyhenviste for Barnesykdommer er beregnet for barn i alderen 0-19 år.

5-års relativ overlevelse er basert på beregninger og utlevering fra Kreftregisteret.

Fraskrivelse: Kreftregisteret ikke er ansvarlig for presentasjonen eller tolkningen av tallene. 

Alle kontakter med den somatiske spesialisthelsetjenesten er talt opp med bakgrunn i rapportering til NPR fra offentlige sykehus, offentlig finansierte private sykehus og fra privatpraktiserende spesialister med avtale om offentlig finansiert behandling. 

Private avtalespesialister er definert som alle private sykehus med ISF-finansiering og alle privatpraktiserende spesialister med avtale om offentlig finansiert behandling på vegne av regionale helseforetak. Private ikke-kommersielle sykehus, slik som Diakonhjemmet sykehus, Haraldsplass diakonale sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus, regnes i Dashbordet som offentlige sykehus. 

Ratene er kjønns- og aldersjustert pr. 100 000 innbyggere i aktuell alders- og kjønnsgruppe med direkte metode og med befolkningen i Norge i 2024 som referansepopulasjon. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Ratene for antall nyhenviste er kun aldersjusterte rater. 

Rater for 1. og 2.tertial

For å gjøre ratene for tertialene sammenliknbare med ratene for hele året er innbyggertallene justert for å gjenspeile at at periodene utgjør 4/12 og 8/12 av hele året. 

For 1.tertial er derfor innbyggertallene multiplisert med 4/12, og for 2.tertial er innbyggertallene multiplisert med 8/12.

For å analysere og karakterisere variasjon har Wennberg beskrevet tre ulike helsetjenestegrupper med forskjellig grad av variasjon (Wennberg (2010), se figur under): nødvendig behandling, preferansesensitive helsetjenester, og tilbudssensitive helsetjenester.

Nødvendige helsetjenester

Den første gruppen består av tilstander med klare diagnosekriterier, hvor pasienter alltid søker helsehjelp, hvor sykehusbehandling er eneste behandlingsalternativ og hvor det finnes kjent effektiv behandling. Gruppen kjennetegnes ved at behandlingsraten reflekterer befolkningens faktiske sykelighet for disse tilstandene. Det er anslått at ca. 10–15 % av all behandling som gis i spesialisthelsetjenesten gjelder pasienter i denne gruppen. Kirurgi ved hoftebrudd og tykktarmskreft er
eksempler. Dersom man finner større variasjon mellom opptaksområder for tilstander som faller under kategorien nødvendige helsetjenester, er det grunn til å vurdere om det enten foreligger forskjeller i sykelighet eller en reell underkapasitet. Eventuelt kan det skyldes at pasienter ikke får nødvendig behandling eller blir feilbehandlet.

Preferansesensitive helsetjenester

Den andre gruppen beskrives gjerne som preferansesensitive helsetjenester. Dette er helsetjenester hvor det vanligvis foreligger flere mulige behandlingsalternativer og hvor indikasjon for, og helsegevinsten av, behandlingen kan være omstridt i fagmiljøet eller faktisk uklar. Det er anslått at ca. 25 % av all behandling som gis i spesialisthelsetjenesten gjelder denne gruppe tjenester. Dette gjelder i særlig grad innen kirurgiske fag hvor kirurgens eller avdelingens preferanser og subjektive skjønn kan påvirke behandlingsvalg, noen ganger også i strid med god kunnskapsbasert praksis. Her vil man ofte se større variasjon enn i den første gruppen. Eksempler på dette er godt dokumentert i helseatlaset «Dagkirurgi i Norge 2011–2013» (Balteskard mfl. 2015). Der påvises tildels stor variasjon mellom opptaksområder innen f.eks. fjerning av mandler og kirurgi for grå stær (katarakt) uten at underliggende faktorer som demografi og sykelighet i befolkningen kan forklare variasjonen.

Tilbudssensitive helsetjenester

Den tredje gruppen Wennberg opererer med kalles tilbudssensitive helsetjenester og omfatter 50–60 % av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. Eksempel på slike tjenester kan være korreksjon av «hengende øyelokk» eller lysbehandling av hudlidelser. Variasjon i tilbudet av disse tjenestene er anslått å være den viktigste årsaken til variasjon i helsetjenesten. Den kjennetegnes ved at tilgjengeligheten til helsetjenester i form av sykehussenger, intensivkapasitet, legespesialister og kapasitet for bildeddiagnostikk påvirker etterspørselen. Ved en økning i kapasiteten blir nye pasienter behandlet helt til kapasiteten er fylt, uten at det nødvendigvis gjenspeiles i bedre helse verken på individ- eller populasjonsnivå.

Den observerte variasjon består av tilfeldig og systematisk variasjon. Det finnes ikke ett enkelt mål som forteller om observert variasjon er stor eller liten, eller berettiget eller uberettiget (Ibáñez 2009). Ett vanlig mål er forholdstallet mellom ytterpunktene som en indikasjon på om observert variasjon er stor eller liten. Er det dobbelt så mange hendelser i ett opptaksområde i forhold til i et annet sier man ofte at variasjonen er stor eller betydelig. Samtidig må det tas hensyn til antall hendelser og størrelsen på nevnerne. Er tallene små vil innslaget av tilfeldig variasjon være større. For veldig små tall vil den tilfeldige variasjonen være så dominerende at det vil være umulig å vurdere om den observerte variasjonen inneholder en systematisk komponent eller kun er forårsaket av tilfeldigheter. Generelt vil andelen av den totale variasjonen som skyldes tilfeldigheter være mindre med større nevnere, flere hendelser, færre opptaksområder og jo mindre forskjeller det er på nevnerne i de ulike opptaksområdene. 

I dashbordet har vi brukt Relativ ratio som et mål på variasjon. Relativ ratio er raten i opptaksområdet relativt til den nasjonale raten, og måler derfor avvik fra det nasjonale gjennomsnittet. En svakhet med dette målet er at man implisitt antar at det nasjonale gjennomsnittet angir det korrekte nivået for bruk av helsetjenester. Vi har ingen holdepunkter for å kunne si at det generelt er slik, og som regel vet man ikke hva det korrekte nivået er. Relativ ratio må derfor brukes med varsomhet, og det er større usikkerhet til målet jo mindre opptaksområder og jo færre hendelser man ser på.

Aktuelle publikasjoner knyttet til dashbordet:

Balteskard, L., T. Deraas, O. H. Førde, T. Magnus, F. Olsen og B. Uleberg (2015). Dagkirurgi i Norge 2011-2013, utvalgte inngrep. SKDE rapport, 1/15. ISBN: 978-82-93141-16-7.

Ibáñez, B., J. Librero, E. Bernal-Delgado, S. Peiró, B. López-Valcarcel, N. Martínez og F. Aizpuru (2009). «Is there much variation in variation? Revisiting statistics of small area variation in health services research». BMC Health Serv. Res. 9.1.